En forbanna kamp!

Jeg er så frustrert! Ikke i form, skadetrang fra helvete, og livslyst på null. Har krøpet i seng på gjesterommet til en venninne. Min reddende engel. Som åpner leiligheten for meg når det trengs. Så her ligger jeg, sloss med meg selv for å ikke kjøre hjem og gjøre noe jeg vet jeg kommer til å angre på. Er noen dager på overtid i forhold til medisinering, er nok det som er hovedgrunnen til at det går rævva akkurat nå.jeg er så ufattelig takknemlig for at jeg har så utrolig fine folk i livet mitt. Setter utrolig stor pris på alle dere! Dere gjør livet verd å leve! Takk!

Månedene går

Nå er jeg over 6mnd skadefri 200 dager på onsdag:) veldig fornøyd med det. Det har ikke gått så bra i det siste, har hatt en skikkelig nedtur, og ikke orket stort mer enn å ligge på sofaen. Alikevel har jeg holdt meg skadefri, jeg har stått i det vonde. Jeg har kjempet med nebb og klør, og jeg har vunnet, for denne gang iallefall. Jeg har ikke vært flink til å holde kontakten med helsevesenet, har tenkt at jeg skal ordne dette selv. Vet ikke hvor lurt det har vært, men det har da gått greit. Er litt flinkere til å møte opp nå, og det er de så fornøyde med at:) Siden sist har jeg spillt i 4 konf. Gudstjenester. Og ellers vært i stallen og med venner. Ikke så mye spennende som skjer. Heldigvis kan man gjerne si. Jeg har fått ett lite skriveoppdrag, skal orientere dere når det blir lagt på nett. Veldig kjekt å bli spurt om sånne ting:)

Dagene går...

Jeg leker meg ikke lenger igjennom. Det er tøft å stå i det. Men jeg står, oppreist, foreløpig. Skadetrang og selvmordstanker. Og nå røykeslutt. Jeg gjør det ikke enkelt for meg selv, men jeg har ståpå vilje og har bestemt meg for at dette skal jeg klare. I skrivende stund er det 157 dager siden jeg sist ble sydd, over 5 mnd! Jeg håper dette varer!

Siden sist har jeg kravlet meg ut av sengen vært i både 50 års dag og 30 års dag. Klart og være litt mer sosial. Overskuddet melder seg igjen. Og godt er det. Døgnrytmen har vært skrudd, men nå har jeg nettop gått rund og sovet en natt, så jeg håper den er på rett kjøl igjen nå. Jeg har planer om å bli flinkere til å gå tur, både alene og sammen med min fantastiske tur kamerat:) hun er gull verdt! Jeg håper på å få ridemotivasjonen tilbake. Stakkar ponnien får mye fri for tiden. Men selv om jeg ikke rir blir det lange dager i stallen på sviland. Vi koser oss enormt sammen! Herlig gjeng! Alt i alt er det meste positivt om dagen, selv om kveldene og nettene er tunge.

Nedtur

De siste ukene har jeg hatt en skikkelig nedtur, utenom stallen har jeg bare ligget i fosterstilling i senga og sett serier... Nå er det tomt for serier, så da må jeg gjerne stå opp og møte verden igjen...

Skadetrangen har vært intens, og selvmordstankene har lurt seg frem både titt og ofte, men jeg har klart å rømme inn i seriene, så til nå har det gått greit. Jeg holder ut, foreløpig.

Oppgitt

Ja, det går mye bedre med meg om dagen, jeg håper på å komme i jobb igjen til høsten, jeg satser på at jeg har hatt min siste innleggelse og jeg ser framover med optimisme. Men jeg er fortsatt syk, jeg kjemper mot skadetrang, selv om kampen ikke er utmattende og slitsom så kommer tankene om å skade seg titt og ofte. Tankene om å ta livet av seg er også innom, selv om jeg stort sett kan feie det bort på en to tre.. Så hender det at jeg virkelig må kjempe med meg selv for ikke å handle på impulsene.

Jeg går fortsatt på en rimelig heftig dose medisiner, og om jeg hadde sluttet på dem er det langt fra sikkert at livet er like rosenrødt som det er akkurat nå. Ja, jeg har det bra nå, men på en skala fra en til ti er jeg ikke på mer enn 3.. Det er mulig å ha det mye bedre tror jeg. Tiltakslysten er totalt fraværende og dagene blir stortsett brukt på sofaen når jeg ikke har noe spesielt planlagt..

Men det går mye bedre altså, og det er jeg fryktelig glad for!

Travle dager

Nå om dagen fyker ukene avgårde, jeg føler det bare er mandager og fredager. Denne uka har eg vært to dager på kafé med venner, jeg har vært to ganger i behandling og ellers har jeg kost meg i stallen. Og vært på styremøte og planlegging av vintercup møte. Jeg får såvidt snudd meg før det er helg igjen;) Nå er det helg og kurs i stallen i dag og kurs på forsand i morgen. Jeg er bare publikum, men det er jammen morro det og:)

Jeg håper det fortsetter i samme spor, for det er herlig når dagene bare flyr avgårde:)

120 dager og overload

Nå har jeg kommet hjem etter en uke på kurs på forsand. Jeg er trøtt og sliten og kjenner at det nesten står overload i pannen på meg. Normalt ville jeg kjent på skadetrang og selvmordstanker når jeg er så sliten, men jeg er ikke litt urolig en gang. Det er en fantastisk følelse, at jeg faktisk har klart en hel uke med omtrent 10 timers undervisning hver dag pluss lesing på kveldene, og forberedelse både til muntlig presentasjon og laging av leksjonsplan til undervisningstime dagen etterpå:)

Jeg har stått i det og faktisk orket. Jeg har fått med meg nesten alt som har blitt sagt uten å dette ut og langt inn i min egen lille destruktive verden. Sinnsyk mestringsfølelse her nå!